Agrohomeopati. En bærekraftig framtid

 

Artikkelen min sto på trykk i Dynamis, som er Norske Homeopaters landsforbund sitt medlemsblad

 

 

 

Av Cathrine-Devida Kristiansen

Utdannet Agronom og homeopat.

 

Agrohomeopati. En liten innføring og noen tanker

 

Agrohomeopati, er en kjemisk fri måte å drive jordbruk på. Bruken av homeopatiske

prinsipper i landbruket gjør det mulig å påvirke biologiske prosesser i planter, til enten

å akselerere eller forsinke plantevekst. Videre kan det bidra til kontroll av sykdommer

og fremme økt produksjon. Det styrker plantens egen livskraft, balanserer jordsmonnet

og arbeider skånsomt for å løse de problemene bønder har. Og dette uten

farlige bivirkninger. Homeopatiske midler styrker og balanserer jordbruksvekster og

prydplanter med stort hell.

 

Agrohomeopati er bærekraftig

 

Agrohomeopati gir oss et stort håp for fremtiden. Landbruket og matproduksjonen har gjort seg

 

avhengig av ugressmidler, plantevernmidler og andre kjemikalier for å øke matproduksjonen. Det er

 

et stort press på jordkloden, og vi blir stadig flere. Disse kjemikaliene har en del negative

 

bivirkninger. Jordsmonnet utarmes og blir stadig mer forurenset. Vi vet også at den globale

 

oppvarmingen rammer flere avlinger i de fattigste landene, enn i de rike.

Det finnes mer enn én milliard sultne mennesker i verden. Og når vi sier sulten, mener vi at disse

menneskene ikke får daglig mat. Bærekraftig utvikling angår oss alle, og det blir estimert

at vi vil være 9 milliarder mennesker på jordkloden innen 2050.

Vi benytter oss av de klassiske homeopatiske prinsippene etter Samuel Hahnemann,

og Similia Similibus Curantur, som betyr likt kureres med det liknende. Vi behandler

planter - både forebyggende, akutt og etter planten eller avlingens konstitusjon. Målet

er å få et økologisk og bærekraftig landbruk. Vi jobber med å skape et sunt og

balansert økosystem, med sterke planter som klarer å motstå skadedyr og sykdommer.

Et vanlig gårdsbruk med klassisk produksjon har i mange år utarmet jorden med giftige kjemikalier.

 

Det kan ta tid å få jordsmonnet sunt, men det er aldri for sent å snu. Målet er jo å få en sunn jord,

 

og sterke og motstandsdyktige planter. Vi må gi agrohomeopatiske behandlinger, som stimulerer

 

fruktbare jordprosesser og plantemotstand. Når et sunt økosystem skal stables på beina, må vi også

 

få de gode insektene tilbake. De som forsvant da man sprøytet. Insekter er nyttige for å

 

opprettholde en naturlig balanse mellom planter og deres naturlige fiender.

 

Litt Agrohomeopatisk historie

 

Homeopatien ble stadig mer populær etter Hahnemann sin forskning, og utgivelsen av

Organon. Flere og flere leger utdannet seg innen homeopati, og det flotte medisinske

systemet spredte seg i det 19 århundre. Men det var ingen store bevegelser i det å

bruke homeopati på planter. Dette er overraskende med tanke på at en av de største

homeopatene på den tiden var Clemens von Boenninghausen. Han er viden kjent for sin

Materia Medica, remedier og publikasjoner, og det han tilførte av kunnskap til homeopatien.

Han var også botaniker og bonde, så man kan lure på hvorfor ikke agrohomeopati allerede da så

 

dagens lys.

 

Rudolf Steiner og biodynaminsk landbruk

 

Så kom Rudolf Steiner inn i bildet og utviklingen av biodynamisk landbruk. Den tar

for seg filosofien om hvordan mennesket, naturen og kosmos henger sammen, og den

spirituelle filosofien antroposofi. Gårdsbruket skal være en helhetlig og individuell

organisme, uten unødvendig innblanding utenfra. Forholdet mellom dyr og plater skal

utgjøre en sunn enhet som samarbeider godt. Vi kan tenke oss fotosyntesen for å

forstå dette. Biodynamisk betyr livskraft, og det blir naturlig å koble homeopati opp mot

dette, ut fra homeopatiens ord dynamis.

Undersøkelser med helhetlige analysemetoder, blant annet biokrystallisasjonsmetoden,

viser at biodynamiske matvarer generelt har større livskraft og indre kvalitet enn produkter

fra andre produksjonsformer. I 1924 holdt Rudolf Steiner et berømt foredrag der han snakker om å

 

bruke potenserte stoffer. Han nevner 8 biodynamiske preparater til jord, planter og kompost. Disse

 

er: ryllik, kamille, løvetann, eikebark, humus laget av kumøkk og kiselpreparat laget av kvarts. Disse

 

stoffene brukes ikke etter homeopatiske prinsipper og likhetsloven, men har likevel likheter til

 

agrohomeopati. Rudolf Steiner anbefaler også bruk av ugressfrø eller brent aske av skadedyr, til å

 

bekjempe skadedyr og ugress.

Lilly og Eugen Kolisko var studenter av Rudolf Steiner, og begynte et omfattende

arbeid med hundrevis av tester på effekten av potentser. De brukte modertinkturer og

opp til D60, eller enda høyere i plantevekst. Disse studiene fortsatte frem til 50-tallet

og resultatene er publisert i flere bøker. Svarene de fikk er tydelige på at homeopati

ikke er en ren placebo, som motstandere har hevdet. De brukte også potensen C12

som ga svært gode resultater. Resultatene er publisert i boken Kolisko L. Physiologischer

Physikalischer Nachweis und der Wirksamkeit kleinster Entitaeten (1923, kun

i tysk utgave).

 

 

Kunnskapen sprer seg

 

Det var med framveksten av økologisk og bærekraftig landbruk at det ble dannet bevegelser,

 

spesielt i Latin-Amerika. Her har de bevilget penger for å øke bruken og

forskning på homeopati i landbruket. I dag er det også store bevegelser i Tyskland, i

latinamerikanske land som Mexico og Brasil, og i India der homeopati er godt kjent og

populært. Det er mange ting som taler for at agrohomeopati er fremtiden. Det skader ikke

miljøet og økosystemet, og er billig å produsere og bruke.

 

 Kartlegging av "pasienten"

 

Det vi her gjør er å kartlegge pasienten, som i et homeopatisk intervju. Vi ser på jorda og plantene

 

og får informasjon av bonden. Av og til kan det være nødvendig å sende inn prøver for analyse.

 

Denne kunnskapen samlet gir oss en indikasjon på hvilket homeopatisk middel som bør velges.

Modalitetene er også viktig å få med seg. Stort sett alle midler har sine modaliteter,

som de blir bedre av eller verre av. Belladonna kan benyttes under ekstrem varme,

Dulcamara ved kald fuktighet, Aconitum Napellus under kald tørr vind, eller Arnica

hvis plantene lider etter mekanisk skade. Lave potenser brukes når noe er akutt, f.eks

6C-12C. Hvis det sitter dypere kan man vurdere C12-C30. Jeg tenker da på planter som

er disponert for sykdom eller er svakere. Frukttrær og busker blir svært lett angrepet,

og vil ligge innenfor denne potensen. Siden kunstgjødsel, sprøytemidler og høyt saltinnhold

er svært ødeleggende, er homeopati viktig for å få balanse. Den kan reversere

skader som allerede har skjedd på grunn av disse giftene.

Slik tilberedes en homeopatisk tinktur for planter

Ta en liter med rent vann, og tilsett en dråpe av den homeopatiske løsningen du velger

å bruke. Rist kraftig i et minutt. Spre det over plantene ved hjelp av en sprayflaske. For større

 

beholdninger gjelder samme prinsipp. Det er enkelt så lenge du kan grunnleggende matte. Du

 

behandler frø ved å dyppe dem i en homeopatisk oppløsning, og la dem trekke i 20 min.