Som homeopatstudent har jeg en åpen tilnærming til miljøet. Jeg er "ny" og ikke formet av miljøet på noe vis. Det skal litt til å farge en "gammel" rev som meg. Opp gjennom årene har jeg hatt en fot i mange leier. Jeg har god utdannelse og jobber som terapeut med tilnærming til parforhold, mellommenneskelige relasjoner, barn sine utfordringer og tilstander på jobben. I tillegg er jeg Coach, som hjelper til med å løfte folk, inspirere, igangsette og gjennomføre. Jeg har en barnetro, samtidig som jeg har interesser innen noen alternative temaer. Spesielt i forhold til selvutvikling/selvhjelp og teknikker for å motivere og komme seg gjennom prosesser. Jeg er åpen til mennesker jeg møter på min vei. Hvis jeg ikke var en slik type person, hadde jeg vært en dårlig Coach og Terapeut. Jeg er i tillegg mamma til Rickhard-Cornelius 8 år, Peter-Lourentz 10 år, Johan-Martin 15 år og Therese 21 år. Min flotte ektemann Dag er kritisk Biolog, som er en flott sparringspartner og kjæreste.
Som homeopatstudent er jeg også en observatør til homeopatmiljøet. Jeg bygger nettverk verden over som student, og diskuterer på twitter så filla fyker. Spesielt med skeptikere, og disse er oftest leger og farmasøyter. Det er sunt å være skeptisk, så lenge man ikke er frekk med de man ikke deler meninger med. Dessverre er vi utsatt for hets, vi som er innen homeopati. Den siste meldingen jeg mottok i dag lyder slik, og kommer fra en lege og psykiater:
"homeopati er alternativmedisin av verste sort. Beklager. Men jeg er ikke veldig begeistret for homeopati"
Jeg opplever en stor arroganse fra helsevesenet. De spytter omtrent ut galle mot de som våger å mene annerledes. Har forresten ikke nevnt at homeopati kurerte meg. Eller jeg kurerte meg selv med homeopati. Lachesis tok min utbrenthet som hadde vart i 6 år. Dette er en annen historie i denne bloggen. Arroganse kommer av mange årsaker. Et enkelt googlesøk sier at arroganse er:
- en person som utviser nedlatende holdninger eller er overlegen
- å gjøre, eller ha lyst til å gjøre, ublu krav på rang eller estimering, gi seg selv en uforholdsmessig grad av betydning, forutsatt, hovmodige, – brukes på personer.
Disse menneskene føler seg overlegne andre. De har ikke lyst å se bakenfor andre mennesker, som ikke deler deres synspunkter, i ly av sitt eget bittelille verdensbilde. Slike mennesker har ofte en tendens til å bli opptatte av opprettholde en fasade, og de viser i mange tilfeller ikke det som virkelig utgjør de. De er fasademennesker. Ofte tilhører de et miljø, der det er direkte giftig å tenke annerledes enn den kollektive bevisstheten. Å tro på alternativ behandling er som å banne i "kjerka". I denne kollektive bevissthet (legestanden, sykehus m.m.) er det å banne i kirka, hvis du søker behandling på Balderklinikken. Noen gjør det, men de tør ikke si det. Andre går til alternativ behandler og homeopat, men tør ikke snakke høyt om det. De er faktisk redd for represalier og utfrysing. Dette støtter staten Norge. Huff!
Jeg har gjort meg noen tanker om homeopatmiljøet. Det er lettere for meg å se inn, enn det er for de som er inne, til å se ut. Jeg er ikke formet enda, og er en person som i selvutviklingens navn, velger å stå i min egen kraft. Noen homeopater har i sin oppførsel blitt veldig lik legestanden. De er arrogante, og har tatt på seg en holdning som sier "jeg vet best". Vi har homeopater som vet masse, og som har masse erfaring. De velger å ta en diskusjon, og å møte andre mennesker med et åpent sinn. Det er fantastisk å treffe på en slik homeopat og/eller lærer. Det skinner fort igjennom når homeopater har vært for lenge i sitt yrke, og av den grunn ikke klarer å gi noe av seg selv lengre. De kan bli arrogante og frekke av den grunn. Da bør man trekke seg tilbake og pleie sin slitenhet/utbrenthet. Man har ingenting å gi, hverken til pasienter eller i utviklingen av homeopati, og vi har en lang vei å gå for å få fram sannheten om homeopati. Det er viktig å sette grenser for seg selv, og ikke tyne strikken for langt. Jeg skriver om utbrenthet i min andre blogg her
Min gamle svigerfar var akademiker, spesialpedagog og rektor. Han brukte å si: "Vi lærer så lenge vi har elever" Dette er noe en hver bør ta med seg i sin "homeopat-akademiske" hverdag. Hvis vi skal høyne statusen på yrket, må vi ikke innta samme holdning som medisinere. Vi må ikke være arrogante. Vi må møte mennesker med likeverdighet og respekt. De som tør å studere homeopati i disse kritiske tider, trenger faktisk en klapp på skulderen for sin modighet.
